Barn leker med foreldre og skjermer — hvor ble den frie leken av?

En forelder beskriver at guttene i sjette klasse knapt leker med hverandre på fritida. Helgene er fulle av arrangerte aktiviteter med voksne til stede: rebusløp, bålturer, sykkelturer, klatring og lignende. Når de ikke er i organiserte aktiviteter, gamer de sammen eller deltar i voksenstyrt lek. Forelderen ønsker å ha tilbake den uformelle, selvstyrte leken der barn «henger rundt» og finner på ting selv.

Psykolog Line Marie Warholm forklarer at mye av dette skyldes konkurranse mellom foreldre og skjermleverandører. For å holde barna unna spill og apper har mange foreldre begynt å overta underholdningsrollen: de organiserer aktiviteter og stimulerer kontinuerlig. Når voksne hjelper både med aktiviteter og relasjoner, får barna færre arenaer til å øve på å ta initiativ, løse konflikter og etablere vennskap på egen hånd.

Teknologitilbudet i lomma fungerer som en automatisk respons når barn blir overlatt til seg selv. Når det blir stille, tyr mange barn til telefonen i stedet for å lete etter en ball eller finne på en aktivitet. Derfor mener psykologen at kampen mot spilling handler om å tilby et alternativ som er minst like tilfredsstillende — og enklere: fjerne eller redusere skjermens umiddelbare tiltrekning.

• Fjern smarttelefon fra barneskoleelever. Psykologen sier at barn i grunnskolen ikke bør ha smarttelefon.
• Hvis foreldre tillater telefon, fjern nettleser, sosiale medier og spill. En telefon uten disse appene er langt mindre attraktiv.
• Sett tydelige tidsgrenser for skjermbruk hvis telefonen brukes til noe gøy.
• Når barna kjeder seg, send dem ut og la dem få lov til å finne på ting uten voksenstyring.

Å fjerne den mest umiddelbare og sterke belønningen (spillet eller appen) gjør det enklere for barn å velge andre aktiviteter. Hvis foreldrene holder hånden av seg selv og ikke hele tiden tilbyr alternativer, må barna begynne å øve på å finne på ting sammen med hverandre. Det trener kreativitet, initiativ og sosiale ferdigheter.

Warholm peker på et større mønster: unge voksne som kommer til universitetet sliter med å etablere vennskap fordi de ikke har øvd på det tidligere. Foreldre som fortsetter å ordne relasjoner for barna kan derfor bidra til at barna blir mindre selvstendige sosialt senere i livet.

Problemet er todelt: foreldrestyrt underholdning og enkel tilgang til skjermaktiviteter. Rådet er praktisk og konkret: kutt skjermtilgangen i målgruppa, la barna oppleve kjedsomhet og send dem ut for å leke uten voksne. På den måten får de øve seg i å skape lek, løse konflikter og bygge vennskap på egen hånd.