De siste ukene har utspill fra ansatte i store AI‑selskaper nådd offentligheten og skapt debatt om risikoen ved rask AI‑utvikling. Enkelte av disse uttalelsene går langt: Jacob Coxton forlot Anthropic og hevdet selskapene driver uansvarlig kappløp mot svært avanserte systemer. Evan Hubinger, også tidligere i Anthropic, nevnte en mer enn 10 prosent sjanse for at AI kan utrydde menneskeheten innen ti år.
På Oslo Business Forum svarte norske næringslivsledere pragmatisk. Arne Rinnan, teknologisjef i Kongsberg Gruppen, sier han ikke er bekymret for dommedag, men mener vi må følge utviklingen nøye. Han omtaler AI som teknologi det er mulig å få oversikt over, og ber om aktsomhet og ansvarlighet.
Kristin Skogen Lund, styreleder i Insead, beskriver teknologien som «skikkelig kraftfull». Hun mener politikerne sliter med å holde tritt fordi utviklingen går så raskt, og kaller situasjonen uoversiktlig. Hun anerkjenner både potensialet og behovet for ettertanke.
I offentlig debatt uttalte Ludvig Johansson fra organisasjonen Tryggere AI at han frykter at vi snart utvikler systemer som er mye smartere enn mennesker og kan misbrukes eller føre til menneskehetens utryddelse. Han anslår en mulig tidshorisont på tre til fem år for betydelig risiko.
Samtidig endrer virkeligheten seg: bruk av AI i befolkningen har vokst. Ifølge en nylig SSB‑basert undersøkelse bruker 69 prosent av nordmenn AI‑chatboter jevnlig, og spesielt unge og større bedrifter øker bruken. Det gjør behovet for politisk oppfølging mer presserende.
Hva dette betyr for beslutningstakere
Beslutningstakere i næringsliv og politikk står overfor to klare oppgaver: følge teknologisk utvikling tett og etablere rammer som fremmer åpenhet og uavhengighet i granskning. Flere i industrien ønsker konkrete mekanismer for inspeksjon og ansvarliggjøring fra selskapene som utvikler avanserte systemer.
Konkrete vurderinger å gjøre videre
- Vurdere krav om uavhengige granskere med reell tilgang.
- Styrke reguleringstiltak som balanse mellom innovasjon og risikohåndtering.
- Sikre at arbeidstakere og varslere har kanaler for å melde bekymringer uten gjengjeldelse.
Norske næringslivsledere tar advarslene alvorlig uten å støtte dommedagsnarrativet. De etterlyser aktsomhet, ansvarlighet og regulatorisk oppfølging etter hvert som AI blir mer utbredt både i næringslivet og i dagliglivet.