Regjeringen foreslår 240 millioner kroner ekstra for å få flere i arbeid

Regjeringen legger inn 240 millioner kroner ekstra i arbeidspakka fram mot statsbudsjettet som legges fram 7. oktober. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier dette kommer i tillegg til den økte satsingen på arbeidsrettede tiltak de siste årene. Totalt nærmer tiltakene seg 13 milliarder kroner i året.

Pakkens ekstra midler er fordelt på konkrete tiltak med mål om å få flere i jobb, særlig unge og grupper som står langt fra arbeidslivet. De viktigste postene er:

• 22 millioner kroner mer til arbeidsrettet ungdomsprogram (totalt 194 millioner neste år).
• 30 millioner kroner mer til rekrutteringsprogrammet i helse- og omsorgssektoren (totalt 132,6 millioner).
• 79,5 millioner kroner mer til forsøket «Enklere Nav» i Trondheim, som får en totalbevilgning på 96,5 millioner.
• 30 millioner kroner til ungdomsløftet for å bistå arbeidsgivere som vil rekruttere unge utenfor arbeid eller utdanning.
• 40 millioner kroner til midlertidige arbeidsmarkedstiltak, inkludert et forsøk med fireårig lønnstilskudd til unge.
• 30 millioner kroner til Jobbsjansen, rettet mot innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet.
• 10 millioner kroner til Nav-oppfølging, blant annet økt bruk av individuell jobbstøtte for personer med psykiske lidelser og rusutfordringer.

Regjeringen viser til Nav-tall fra august: 110.000 unge står utenfor arbeid eller utdanning, og totalt 702.000 i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet. Arbeiderpartiet har som mål å få 150.000 flere i arbeid innen 2030. Stenseng og Tonje Brenna (Aps parlamentariske leder) sier unge er spesielt viktige fordi tidlig utenforskap kan bli langvarig.

Tiltakene har både arbeidsrettet og helserettet oppfølging. Et konkret grep er ungdomsgarantien, som gir unge en fast kontaktperson i Nav. «Enklere Nav»-prosjektet i Trondheim er ment å gjøre det økonomisk mulig for unge å søke arbeid framfor å prøve å få en diagnose for å få tilgang til støtte. Aktivitetspenger er et virkemiddel som prøves ut for å gi folk noe å leve av mens de deltar i tiltak.

Regjeringen sier erfaringer fra «Enklere Nav» skal vurderes for nasjonal utbredelse. Flere av postene er forsøk eller programtiltak – hensikten er å se hvilke modeller som fungerer best for grupper som trenger tettere oppfølging.

Dette budsjettlekket gir detaljer om konkrete kroner og hvordan de er tenkt brukt. Hovedpoenget er en målrettet styrking av eksisterende arbeidsmarkedstiltak og flere forsøk spesielt rettet mot unge og grupper langt fra arbeidslivet. Lesere som følger arbeidsmarkedspolitikk bør merke seg særlig økningen til «Enklere Nav», ungdomsprogrammet og lønnstilskuddsforsøket for unge, fordi disse er direkte innrettet mot å redusere langvarig utenforskap.