Europa må finne en klimapolitikk industrien kan overleve med

# Hvorfor EU endrer kvotereglene

# Hovedgrepene i forslaget

• Forlengelse av gratis kvoter: I dagens regelverk ville industrien få gratis kvoter til 2039. Forslaget utsetter denne sluttdatoen til 2048. Begrunnelsen er at flere sektorer mangler teknologi for fullstendig karbonfri produksjon innen 2039, og at mer tid reduserer risikoen for nedleggelser.

• Forlengelse av CO2-kompensasjon: Høye CO2-priser løfter strømprisen fordi fossile kraftprodusenter inkluderer kvotekostnad i prissettingen. Kompensasjon for disse ekstrakostnadene er allerede innført. Kommisjonen foreslår å videreføre denne kompensasjonsordningen for å unngå at europeisk industri får betydelig høyere kraftkostnader enn konkurrenter i andre regioner.

• Nye investeringskrav for frikvoter: Forslaget knytter tildeling av frikvoter til at bedrifter gjennomfører klimatiltak eller investeringer. Hensikten er å sikre at slike kvoter støtter omstilling. Problemet som påpekes i kronikken er økonomisk: kostnaden ved å gjennomføre tiltakene kan være høyere enn verdien av kvotene. Det kan gjøre det ulønnsomt å motta frikvoter og svekke konkurransekraften.

# Hvilke risikoer står på spill?

Forslaget prøver å balansere utslippsreduksjoner og industriell konkurranseevne, men inneholder elementer som trekker i motsatt retning. Hovedrisikoen er karbonlekkasje: hvis produksjon flytter ut av Europa til land uten tilsvarende karbonkostnader, vil globale utslipp kunne øke samtidig som europeisk verdiskaping svekkes. Krav som gjør det dyrere å motta frikvoter kan fremskynde denne utviklingen.

# Hva betyr dette for Norge?

Norge er tett integrert i det europeiske kvotemarkedet og påvirkes sterkt av ETS-utformingen. Kronikken mener Norge bør støtte hovedgrepene i revisjonen, særlig de som gir industrien mer tid og kompenserer for strømprisøkninger. Samtidig oppfordres Norge til å bruke nasjonale virkemidler og investeringer for å støtte omstilling i egen industri, blant annet gjennom økt fornybar kraftutbygging og nasjonale støtteordninger.

# Kort oppsummering

EU forsøker å gjøre klimapolitikken mer realistisk for industrien uten å gi opp ambisjoner om utslippskutt. Forlengelser av frikvoteperioden og kompensasjonsordninger reduserer kortsiktig økonomisk press. Men innføring av investeringskrav knyttet til frikvoter kan bli kontraproduktiv hvis kostnadene overstiger fordelene. Norge har interesse av at systemet balanserer klima og konkurranseevne, og må samtidig bruke sitt handlingsrom for å støtte nasjonal industri.