En arbeidsgruppe organisert av Pentagon og ledet av politikksjef Elbridge Colby skal møtes i Polen for å diskutere Natos framtid. Ifølge Politico er en rekke tunge Nato-land ikke invitert til dette møtet. Blant de utelatte er Storbritannia, Frankrike og flere baltiske land.
Deltakerlisten som har blitt omtalt i pressen inkluderer Norge, Sverige, Finland, Polen, Tyskland og Nederland fra et tidligere møte på Haakonsvern i Bergen. På sidelinjene av Nato-toppmøtet i Ankara ble et lignende format holdt, hvor Danmark og Tyrkia i tillegg deltok. Flere betydelige Nato-medlemmer — spesielt Frankrike og Storbritannia — ble ikke invitert til det planlagte møtet i Polen. Flere av de utelatte landene bruker store ressurser på forsvar og spiller sentrale roller i alliansen, noe som gjør utelukkelsen særlig merkbar.
Diplomater sier at mangelen på klar informasjon om invitasjonskriteriene har ført til spekulasjoner om at USAs president favoriserer enkelte land. Flere diplomater frykter at et eksklusivt format kan øke splid i Nato i en periode med økt russisk aggresjon og avtagende våpenlagre. En tjenesteperson fra et av de utelatte landene sier: "Vi gjør alt vi blir bedt om. Vi prøver å finne ut hva som er kriteriet og hva hensikten med disse møtene er. Ikke mye svar er kommet." Denne formuleringen gjengis fra Politico-dekningen.
Utelukkelsen skjer mot bakgrunn av president Trumps gjentatte kritikk av Nato, som har handlet om fordeling av forsvarsutgifter og manglende støtte til USAs synspunkter i internasjonale konflikter. Det er også blitt omtalt tidligere trusler fra USA om å innføre en «snill og slem»-liste over regjeringer som ikke følger Trumps prioriteringer.
Verken Det hvite hus eller Pentagon ønsket å kommentere Politico-saken, ifølge omtalen. Fra norsk side svarer seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet at Norge «prioriterer møter og fora der videreutvikling av Nato er tema», men at de ikke vil kommentere spesifikke møter før de er bekreftet og eventuelle invitasjoner er mottatt.
Det politiske poenget er enkelt: uten bred inkludering kan arbeidsgrupper som søker å forme Natos framtid bli oppfattet som selektive, noe som vil gjøre implementering av felles beslutninger vanskeligere i et sikkerhetspolitiskt klima preget av ytre press og interne uenigheter.