Krever at milliardkonsesjon inndras: – Slutt å gi Røkke særfordeler

# Hva skjedde Regjeringen har erkjent at godkjenningen av salget knyttet til Aker Qrill Company (AQC) "ikke burde ha blitt godkjent", men den har valgt å la vedtaket stå. Salget gjaldt krillvirksomhet som gikk fra Aker BioMarine til AQC, eid 60 prosent av det amerikanske fondet American Industrial Partners og 40 prosent av Aker Capital. Transaksjonen inkluderte konsesjoner som gir rett til å fiske krill i Sørishavet.

# Hvorfor reaksjonene er sterke Flere politiske partier reagerer fordi saken berører deltakerloven og nasjonalitetskravet for å delta i næringsmessig fiske. SVs Ingrid Fiskaa sier at nasjonalitetskravet finnes for å holde fellesskapets ressurser hos norske eiere, og hun vil i Stortinget foreslå at konsesjonen inndras. Høyre krever klarere forklaringer fra regjeringen og vil følge saken opp i Stortinget. Rødt omtaler saken som en skandale. Flere andre partier er kritiske.

# AQC og forsvaret av vedtaket AQC-ledelsen avviser påstander om særbehandling. Selskapet viser til at eierendringene er vurdert og godkjent flere ganger siden 2014 under deltakerloven, og at vedtaket er i tråd med gjeldende lovverk. Sjefen for AQC påpeker også at krill i Antarktis ikke er en «norsk ressurs» på samme måte som tradisjonelle norske fiskerier, fordi CCAMLR fastsetter en internasjonal kvote som 26 land pluss EU kan konkurrere om.

# Regulering og miljøbekymringer Krill i Sørishavet reguleres av Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR). CCAMLR fastsetter en årlig samlet kvote, men fordeler ikke kvoter mellom land eller selskaper. Miljøorganisasjoner som Sea Shepherd og WWF advarer om fare for overfiske og at krillfisket kan true næringsgrunnlaget for pingviner, hval og sel.

# Juridisk og politisk konfliktlinje

# Hva som kan skje videre SV planlegger å fremme et forslag i Stortinget om å inndra konsesjonen. Høyre og andre partier har varslet oppfølging i Stortinget. Regjeringen sier det blir strengere praksis framover, men har så langt ikke omgjort vedtaket. Det innebærer en politisk strid mellom krav om rettslig konsekvens her og nå og ønsket om å endre framtidig praksis.

# Kort oppsummert