Aftenposten iconAftenpostenSep 29, 2026 ~3 min source read

Teknologirådet: Over 90 prosent av norsk datasenterkapasitet er utenlandsk eid — hva betyr det for sikkerhet, kraft og lokal verdiskaping?

En ny rapport fra Teknologirådet viser at 90,6 prosent av kapasiteten i norske datasentre har utenlandske eiere. Rapporten peker på begrenset lokal verdiskaping, svakere styring i krise og press på strømforsyning som hovedkonsekvenser.

Utfordrer sikkerheten at nesten alle datasentre eies av utlendinger, sier Teknologirådet til NRK

Share this story

Send the public story page.

Useful takeaways from this story.

90,6 prosent av norsk datasenterkapasitet er utenlandsk eid, ifølge Teknologirådet.

Datasentre står for om lag halvparten av reservert nettkapasitet og utgjør mer enn halvparten av Statnetts kapasitetskø — tilgang til strøm fordeles etter «først til mølla»-prinsippet.

Utenlandsk eierskap kan gjøre kapasitet utilgjengelig for norske behov i kriser og gi juridisk tilgang til data under utenlandske lover som USAs Cloud Act.

# Hva rapporten sier

Teknologirådet har kartlagt eierskapet i norske datasentre og konkluderer med at 90,6 prosent av kapasiteten er utenlandsk eid. Rådets leder peker på to hovedproblemer: datasentrene gir relativt liten varig lokal verdiskaping sammenlignet med tradisjonell industri, og høyt utenlandsk eierskap svekker Norges kontroll over digital infrastruktur i fred, krise og krig.

# Sikkerhet og juridisk tilgang til data

Rapporten forklarer hvordan eierskap og kontrakter kan gjøre serverkapasitet utilgjengelig for norske myndigheter i en krise. Et datasenter kan være fullt disponert av én utenlandsk kunde. Maskinvare og eiere kan være underlagt lover i andre land. Teknologirådet nevner USAs Cloud Act som eksempel: amerikanske myndigheter kan be amerikanske selskaper om kundedata selv om fysisk serverplassering er i Norge.

# Kraft og prioritering

Datasentre står for omtrent halvparten av reservert nettkapasitet og mer enn halvparten av køen for kapasitetsavklaringer hos Statnett. I dag fordeles tilgangen til strøm i praksis etter «først til mølla»: de som raskest sikrer kontrakter får tilgang. Det betyr at store internasjonale aktører kan sikre seg nødvendig strøm før lokale eller nasjonale samfunnskritiske tjenester i samme kø.

# Verdiskaping kontra byggefase

Teknologirådets administrerende leder beskriver et mønster der mange arbeidsplasser kommer i byggeperioden, men at det blir lite igjen til lokalsamfunnet når anlegget er ferdig. Rapporten vurderer verdiskapingen per investert kraft og areal som betydelig lavere enn i tradisjonell industri.

# Politisk respons og konkrete saker

Google bygger et nytt datasenter på Gromstul utenfor Skien. Lokale politikere og kommunen har uttrykt at dette gir arbeidsplasser og store investeringer. Samtidig krever partiene Rødt, MDG og SV umiddelbar stans i etableringer til et strengt konsesjonssystem er på plass. De peker på at norsk kraft og areal bør komme «folket» til gode, ikke hovedsakelig utenlandske selskaper.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ikke mottatt hele rapporten ennå. Statsråden sier likevel at Norge skal være attraktivt for datasentre som bidrar til verdiskaping, sikkerhet og norske interesser, og at partiet vil vurdere etableringskriterier, bedre kontroll og strengere energikrav.

# Hva dette betyr videre

Rapportens funn setter press på både nasjonal politikk og lokal praksis for tildeling av kraft og areal. Hvis politiske myndigheter følger rådet, kan vi få strengere krav til eierskap, adgang i krise og energforbruk for nye datasentre. Alternativt kan dagens modell fortsette, med rask etablering for internasjonale aktører og fortsatt diskusjon om hvordan Norge sikrer digital suverenitet og samfunnsnytte.

More context around this story.

Loading more related stories...

Keep reading in the app

Open the app view to save this story, compare related coverage, and continue from the same source.

Open in app